| Sumario: | Bakgrunn: I dag eksponeres barn for skjermbruk fra spedbarnsalderen. Foreldre og de som jobber med barn, er bekymret for konsekvensene. I 2022 publiserte Helsedirektoratet anbefalinger om skjermtid for barn. Skjermbrukutvalget påpeker at vi vet for lite om foreldres vurderinger og motivasjon for å tillate skjermbruk for barn under skolealder. Hensikt: Økt innsikt i foreldres erfaringer knyttet til skjermbruk for barn under skolealder. Metode: Studien har et kvalitativt design. Vi gjennomførte tre fokusgruppeintervjuer med totalt ti foreldre til barn under skolealderen. Datamaterialet er analysert etter Tjoras SDI-modell (stegvis deduktiv induksjon). Resultat: Resultatene er analysert i to hovedtemaer, der skjermen oppleves både som et gode og et onde av foreldrene. De har glede av skjermbruk sammen med barnet og glede av pausen de får fra foreldrerollen når barnet bruker skjerm alene. De beskriver skjermen som et verktøy for å få en hektisk hverdag til å gå opp, og at skjermen kan bidra til læring. Samtidig er foreldrene bekymret for skjermbrukens konsekvenser, og de beskriver følelsesmessige utfordringer med å regulere skjermbruken. Mest av alt uttrykker foreldrene usikkerhet om og skyldfølelse over hvor stor plass skjermen tar i familielivet. Funnene diskuteres opp mot et teoretisk rammeverk om ulike perspektiver på foreldrerollen. Konklusjon: Funnene viser at foreldrene bruker skjermen når de skal organisere tiden sin i en hektisk hverdag. Skjermen er godt integrert i familielivet og gir foreldrene mulighet til å kombinere familielivet med arbeidsliv og egentid. Foreldrene er opptatt av å ta gode valg rundt skjermbruk. De har en følelsesdrevet indre dialog, som fremstår som energikrevende. Skjermen har kommet for å bli, og foreldrene tenker på den som et nødvendig onde i hverdagen. De etterspør råd om hvordan de kan bruke skjermen på en god måte.
|
|---|